4.7
Hvordan påvirker trening stress? – Intervju med Anna Bojlert
Hva skjer i kroppen når vi er stresset? Hvordan kan trening påvirke oss både fysisk og mentalt, og hvilke typer trening er best når vi føler oss stresset?
Vi har snakket med Anna Bojlert, grunnlegger og CEO i Beminded, atferdsviter og ekspert på stressfri produktivitet, for å få en bedre forståelse av hva stress egentlig er, og hvordan vi kan bruke trening og smarte vaner for å ha det bedre.
Hvem er du og hva gjør du?
Mitt navn er Anna Bojlert, og jeg driver Beminded. Vi utdanner og trener kunnskapsarbeidere i hvordan de kan jobbe mer effektivt, redusere stress og øke produktiviteten.
Vi opererer globalt, og arbeidet vårt er basert på pedagogikk og kognitiv nevrovitenskap, altså hvordan hjernen fungerer, hva som styrker den og hva som svekker den, men også hvordan man kan bruke teknologien man allerede har på en smartere måte. Det henger naturlig sammen med min akademiske bakgrunn.
Vi jobber med mange ulike organisasjoner, og mange finner oss gjennom anbefalinger når deltakere bytter jobb og tar med seg arbeidsmetodene videre.
Hvordan vil du beskrive stress? Hva skjer i kroppen og hjernen når vi blir stresset?
- Stress er egentlig en fantastisk kjedereaksjon i kroppen. Vi er biologisk programmert for å overleve. Mennesker er svært følsomme for det som skjer rundt oss, og de fem sansene våre fanger hele tiden opp endringer i omgivelsene og sender raske signaler til hjernen.
I samfunnet brukes stress ofte som et negativt samlebegrep fordi vi forbinder det med symptomer, utmattelse og utbrenthet. Men stresshormoner i seg selv er ikke “dårlige”. Det er når det blir for mye av dem over for lang tid at de negative konsekvensene oppstår.
En sentral del av stressresponsen er amygdala, som kan beskrives som to små, mandelformede strukturer i hjernen, én i hver hjernehalvdel. De er laget for å reagere raskt på trusler og varselsignaler.
For å forenkle bildet av hjernen kan man se for seg en lillesøster og en storesøster. Jeg pleier å sammenligne amygdala med en “urolig lillesøster” som plukker opp alt som skjer rundt oss og setter i gang alarmen med én gang.
- Samtidig har vi “storesøsteren”. Prefrontal cortex og hippocampus hjelper oss å tenke rasjonelt, planlegge og tolke situasjoner basert på tidligere erfaringer. Hippocampus er sterkt knyttet til hukommelse. Den kan koble en opplevelse til et tidligere ubehagelig minne, men ideelt sett kan prefrontal cortex også roe ned systemet og hjelpe oss å forstå at vi faktisk er trygge.
Når stressystemet aktiveres, settes kamp-eller-flukt-responsen i gang. HPA-aksen slår seg på, og kroppen frigjør stresshormoner som adrenalin og kortisol. Hjertet slår raskere, og vi blir klare til handling.
Problemet i dag er at mange lever med nesten konstant stimulering av amygdala. Varsler, chatter, tidsfrister og konstant tilgjengelighet kan holde stressystemet aktivert langt utover det kroppen er designet for.
På “riktig” nivå kan stress gjøre oss fokuserte og skjerpet før en prestasjon. Men når stresset blir for høyt, reduseres evnen vår til å tenke klart. Det kan føles som hjernetåke, som om ingenting fungerer skikkelig.
Kort begrepsforklaring
Amygdala
Amygdala består av to små, mandelformede deler av hjernen, én i hver hjernehalvdel, og fungerer som vårt innebygde alarmsystem. De skanner kontinuerlig omgivelsene etter trusler eller endringer og reagerer lynraskt. I intervjuet beskriver Anna amygdala som en “urolig lillesøster” som gjerne trykker på alarmknappen med én gang, noen ganger selv når situasjonen egentlig ikke er farlig.
Prefrontal cortex
Prefrontal cortex sitter fremst i hjernen og hjelper oss å tenke logisk, planlegge og ta gjennomtenkte beslutninger. Den kan roe ned amygdala ved å si: “Det går bra, vi er trygge.” Anna sammenligner den med “storesøsteren”, den rasjonelle og beroligende stemmen som hjelper oss å senke tempoet og se ting klarere. Ved langvarig stress kan denne delen av hjernen fungere dårligere.
Hippocampus
Hippocampus er hjernens hukommelsessenter. Den hjelper oss å lagre nye minner og koble opplevelser til tidligere erfaringer. Sammen med prefrontal cortex, “storesøsteren”, hjelper den oss å sette ting i perspektiv, for eksempel ved å minne oss på at vi har håndtert lignende situasjoner før. Langvarig stress kan påvirke hippocampus negativt og svekke hukommelse og læring.
HPA aksen
HPA-aksen er kroppens sentrale stressystem og står for samspillet mellom hypothalamus, hypofysen og binyrene. Når amygdala, “lillesøsteren”, oppdager en trussel, aktiveres HPA-aksen. Stresshormoner som adrenalin og kortisol frigjøres, pulsen øker og kroppen gjør seg klar til kamp eller flukt. Systemet er livsviktig i akutte situasjoner, men hvis det aktiveres for ofte eller for lenge, kan det belaste både kropp og hjerne.
Hva er forskjellen mellom kortvarig og langvarig stress?
- Kortvarig stress med restitusjon imellom kan være svært positivt. Det kan gjøre oss skjerpet, fokuserte og til og med gi en stimulerende følelse av driv og fremdrift som kan oppleves oppfriskende.
Langvarig stress handler mer om ubalanse. Når stresshormoner holder seg forhøyet over lengre tid, blir effekten negativ. Det kan påvirke både prefrontal cortex og hippocampus, noe som kan føre til problemer med hukommelse, planlegging og konsentrasjon.
Søvnen påvirkes ofte av for mye stress. Enten kan det bli vanskelig å roe ned og sovne, eller så kan man oppleve et uvanlig stort søvnbehov uten å føle seg uthvilt.
En viktig ting å huske er at når man har vært under høyt stress over lang tid, kan det være vanskelig å se egne symptomer tydelig. Derfor er det verdifullt å jevnlig sjekke inn på egen balanse, kanskje sammen med venner eller kolleger man stoler på.
Balanse og selvledelse
- Hjelp deg selv og ta førersetet i hvordan du balanserer tiden din. Sørg for å ha en god balanse mellom å jobbe hardt i intensive perioder og samtidig være sjef i eget liv og ta deg tid til å hente deg inn.
Balanse gjelder også for dem som trener mye. For idrettsutøvere eller personer som er nesten besatt av trening, er det like viktig å reflektere over restitusjon. Aktiv hvile, variasjon og bevisste pauser er avgjørende for at både kropp og hjerne skal kunne prestere over tid.
Reflekter over din egen selvledelse og spør deg selv: “Hva er det egentlig som stresser meg?” I dag handler det ofte om antall informasjonskanaler, konstant tilgjengelighet og følelsen av alltid å måtte svare raskt. Det er klare risikoer ved aldri å være helt offline.
Se på søvn, hukommelse og restitusjon. Identifiser dine egne “sjekkpunkter”, signalene som viser at du nærmer deg en grense. Når du merker dem, er det på tide å stoppe opp og justere. Jeg drev med orientering, og akkurat som der må man noen ganger endre retning før man har løpt for langt feil.
Hvordan påvirker trening stresshormoner?
Trening kan gjøre en stor forskjell
- Trening kan bygge større motstandskraft mot stress. Det bidrar til å redusere stressets negative effekter på kroppen. For dem som trener lite, kan selv små mengder gjøre stor forskjell over tid. Det kan øke blodsirkulasjonen i hjernen og bidra til å regulere kortisolnivåene.
Vi blir også mer tolerante for kortisol. Trening utsetter kroppen for positivt stress. Vi er skapt for å bevege oss. Som jegere og sankere gikk vi lange avstander.
Når pulsen øker, frigjøres kortisol. Samtidig gjør regelmessig trening kroppen mer effektiv til å regulere stressystemet, noe som øker toleransen vår for kortisol. Jo bedre fysisk form du er i, desto bedre blir din fysiologiske stresstoleranse.
Etter trening frigjøres også andre stoffer, som endorfiner, som gir en tydelig “godfølelse”. Det kommer også en naturlig restitusjonsfase etterpå. Du tøyer, roer ned, dusjer, kanskje spiser noe og slapper av.
Trening øker også blodsirkulasjonen og fører til positive endringer i hjernen. Stoffer som GABA og BDNF er involvert, og begge er knyttet til ro, restitusjon og hjernefunksjon.
Det trenger ikke alltid være en hard treningsøkt på treningssenter. Et enkelt tips er å ta en rask gåtur før situasjoner som krever konsentrasjon, som møter eller presentasjoner.
Kort fakta
GABA
GABA er et beroligende stoff i hjernen som hjelper til med å regulere og redusere overaktivitet. Når Anna snakker om hvordan trening gjør oss roligere og mer motstandsdyktige mot stress, er GABA en del av forklaringen, siden det hjelper hjernen å roe seg ned etter at stressystemet har vært aktivert.
BDNF
BDNF er et protein som styrker hjernecellene og hjelper dem å danne nye forbindelser. Når Anna beskriver hvordan trening gjør hjernen sterkere og mer motstandsdyktig mot stress, er økt BDNF en av de biologiske mekanismene bak denne effekten.
Er det forskjell på lav- og høyintensiv trening for stressregulering?
- Du bør sikte på å komme opp i høyere puls noen dager i uken, gjerne rundt 75 prosent av makspuls. Det betyr ikke at du skal trene hardt hele tiden. Balanse er avgjørende. Både kropp og hjerne trenger restitusjon.
En god kombinasjon er å variere mellom kondisjonstrening og styrketrening. Muskelmasse har positive effekter på kroppen og kan bidra til bedre stressregulering.
Lavintensiv trening alene er ikke alltid nok hvis målet er å optimalisere hjernens nevroplastisitet og påvirke stressystemet på et dypere nivå. Du trenger jevnlig å få opp pulsen for å stimulere stoffer som BDNF. Samtidig er det aller viktigste å være aktiv gjennom hele livet.
4.5
4.7
5.0
4.5
5.0
- -20%
4.7
- -20%
Hvordan kan man redusere risikoen for mental overbelastning?
- Trening er til stor hjelp, men når det gjelder kognitiv belastning, er struktur og arbeidsmetoder avgjørende.
Et av mine viktigste tips er å ha ett eksternt sted der du samler alt du må huske, et “one trusted system”. Skriv ned oppgaver, tanker, påminnelser og gjøremål der. Et slikt system hjelper deg å beholde kontrollen over livet og gir en følelse av å sitte i førersetet. Det gjør det mulig å si ja og nei, jobbe fokusert og planlegge restitusjon.
Planlegg for fokus. Ikke vær alltid tilgjengelig eller fastlåst i møter. Lag tidsblokker hver uke der hjernen din er beskyttet mot ytre forstyrrelser. Mange er i dag konstant koblet til telefoner og chatter, noe som kan skape en “brannslukking”-mentalitet. Jo mer reaktiv du er, desto mindre tid får du til planlegging og langsiktig tenkning.
Planlegg for balanse og restitusjon. Veksle mellom intensive dager og roligere dager, og jobb mot kontroll og oversikt.
Hvordan håndterer du personlig en stressende uke?
Og hva er dine favoritter når det gjelder trening?
- Jeg liker å gå ut i skogen og løpe. Jeg trener også karate, og der får jeg fullt fokus. Det er vanskelig å tenke på noe annet, fordi trening i dojoen krever tilstedeværelse.
Mentalt stopper jeg opp minst én gang i uken for å planlegge, ta kontroll og sørge for at jeg ikke går glipp av det som er viktig i livet mitt. Det hjelper meg å skape klarhet og ro.
Til slutt, hva er dine topp 3 tips for å finne en bærekraftig balanse mellom aktivitet og restitusjon for å håndtere stress best mulig?
Lag et tidsbudsjett og våg å si nei
Sett deg ned og lag et tidsbudsjett. Tegn en sirkel og del den inn i deler. Hva er viktig i livet ditt? Venner, familie, hjem, trening, jobb, restitusjon. Når du ser det på papir, går det opp? Hvis det tydelig ikke gjør det, må du våge å si nei.
Analyser og velg én endring om gangen
Analyser situasjonen din. Hvis det er mangler på flere områder, velg én endring å fokusere på først. Gjennomfør den i løpet av den kommende måneden og evaluer etterpå.
Vær din egen beste sjef og mentor
Se på deg selv som din egen beste sjef og mentor. Hvordan har jeg det? Finnes det problemer et sted? Hvorfor? Tenk i tre steg: analyse, prosjekt/tiltak, oppfølging. Analyser situasjonen, gjennomfør en endring og følg opp hvordan det fungerte. Slik bygger du balanse over tid.
Hvis du vil lese mer om Anna og arbeidet hennes, kan du besøke Bemindeds nettside og lære mer.