Sterk innenfra og ut: Frida Gylner om mindset, trening og kosthold

Når du ser tilbake på Frida før 2018 og Frida i dag, hva vil du si er den største forskjellen?

– Den største forskjellen er nok at jeg har blitt enormt mye mer ydmyk. Både overfor livet, det å i det hele tatt få eksistere og våkne opp hver dag, og overfor andre mennesker. Jeg har blitt mer aksepterende og forståelsesfull som menneske generelt.

Det skjer en så stor forandring inni en at den nesten ikke lar seg forklare. Jeg har virkelig prøvd å sette ord på det selv, men det er mer en følelse. Jeg er ikke den samme personen lenger, og jeg husker nesten ikke hvordan et vanlig liv er sammenlignet med det livet jeg har nå.

Det er virkelig et før og et etter. Før eksisterte jeg, og livet var i svart-hvitt. Nå lever jeg, og livet er i farger. Det er klart at det er en trist historie å få en kreftdiagnose, men et sted på veien forstår man kanskje også hva dette som kalles livet faktisk handler om.

Døden er konstant til stede. Det er som en trussel, som en bombe som tikker, uten at man vet når eller om den kommer til å eksplodere. Det er som et program som kjører i bakhodet hele tiden.

I forgrunnen pågår et vanlig liv, og jeg er heldig som er opplagt, våken og sterk, både fysisk og mentalt. Men i bakgrunnen finnes eksistensielle spørsmål, bekymringer og en form for kronisk lidelse. Det er ikke aktivt hele tiden, men det ligger der.

Du gikk fra å ta dine første skritt etter lammelsen til å løpe halvmaraton og gjennomføre En Svensk Klassiker. Hva lærte den reisen deg om kroppen?

– Nummer én er å ikke ta kroppen for gitt. Det var litt som å bli født på nytt, bare som voksen. Hjernen var med meg, men jeg måtte lære å gå, spise og bare være i kroppen igjen.

Jeg var så sliten i hodet at folk kunne måtte si: "Frida, nå stirrer du igjen. Flytt blikket." Da måtte jeg aktivt rette oppmerksomheten et annet sted.

Jeg fikk en enorm respekt for kroppen min. Folk tenker ofte at man skal gå til krig eller kjempe mot sykdommen, men jeg tenkte heller: For en fantastisk kropp som bare er her og bærer meg. Ja, immunforsvaret gjør feil, og det er derfor jeg har fått denne svulsten. Men kroppen min er ikke imot meg. Den jobber med meg, og det har den bevist flere ganger.

Først innså jeg at jeg har en kropp. Deretter har jeg sluttet fred med den og heier på den. Jeg lytter til den, respekterer den og snakker med kroppen min av og til. Jeg ser på den litt som en maskin som skal fungere, og da hjelper jeg til med å vedlikeholde, ta vare på og støtte den så godt jeg kan.

Du har sagt at fysisk styrke bygger mental kraft. Hva betyr det for deg i praksis?

– Det innså jeg ikke i det hele tatt tidligere, fordi jeg verken trente eller spiste spesielt sunt. Jeg tok alt som hadde med helse å gjøre for gitt.

Men når man mister alt det helse innebærer, på en måte, innser man hva kroppen og psyken faktisk er i stand til.

Jeg mistet fotfestet og tenkte: «Jeg skal jo dø nå, så jeg må finne ut hva jeg egentlig er i stand til.» Det var en form for overlevelsesinstinkt. Å føle seg sterk i kroppen henger for meg direkte sammen med å føle meg sterk mentalt.

Hvis jeg ikke trener og kjenner at jeg faller sammen, eller at jeg ikke tar vare på meg selv, havner jeg ganske raskt i en mental nedtur.

Jeg blir reddere. Jeg føler meg svak, kroppen føles svak, og jeg kan kjenne meg oppslukt av sykdommen.

Men hvis jeg holder meg fysisk sterk, føler jeg at jeg kan flytte fjell, uansett hva som skjer.

Legene forsøkte å gi meg antidepressiva da det var som tøffest. Men det eneste som virkelig fungerte for meg, var trening. Da jeg begynte å trene hardt og tungt, overgikk det alle medisinene som noen gang hadde blitt tilbudt meg.

Trening er en lykkepille som går rett inn i den mentale kapasiteten og innstillingen.

Frida kommer tilbake til at motivasjon er noe flyktig. Den kan hjelpe oss med å komme i gang, men ikke alltid med å holde ut over tid.

For å skape reell endring må man bygge støttestrukturer, senke terskelen og bli interessert i selve prosessen.

Det handler ikke om å alltid føle seg inspirert. Det handler om å gjøre det enkelt nok å fortsette, også når inspirasjonen mangler.

Hva mener du er det viktigste å forstå når det gjelder sammenhengen mellom kroppen og det mentale?

– Vi går rundt og bærer på kroppen uten å tenke over at den er der. Å være oppmerksom på kroppen, være nysgjerrig på den og utforske hva den er i stand til, er utrolig viktig.

Hvis man ikke er en person som trener, og begynner med litt lett trening – kanskje løper litt eller løfter tungt – merker man raskt at noe skjer.

Ingen angrer på en treningsøkt. Det skyldes at det skjer så mye i hjernen og kroppen, biokjemisk, som vi kanskje ikke engang fullt ut forstår.

Vi må bruke kroppene våre for å få mest mulig ut av vårt mentale potensial. De er helt avhengige av hverandre.

Når Frida møter stress eller bekymringer, jobber hun mye med å skille tanker fra sannhet.

Hun forsøker å la følelsene få eksistere, heller enn å skyve dem bort. Pust, trening, stillhet og konkrete handlinger blir måter å bryte tankemønstre på og komme tilbake til kroppen.

Et av hennes mest konkrete verktøy er overraskende enkelt: å vaske opp for hånd.

Hvilke mentale strategier bruker du når du møter stress, bekymringer eller motstand?

– Jeg prøver å skille meg fra tanken. I min situasjon er det lett å havne i katastrofetanker, men da prøver jeg å tenke at dette bare er tanker. Tanker er ikke sannheter. De er nettopp tanker, og denne tanken skaper en ubehagelig følelse i kroppen min. Det er helt greit.

Jo mer motstand man gjør, og jo mer man prøver å skyve bort tanken, desto mer interessert blir hjernen.

Så lykkes jeg selvfølgelig ikke alltid. Noen ganger blir det storgråt, å slå i puten eller å gå og bokse på treningssenteret mens tårene spruter. Det er også en strategi. Å bare la det komme.

Flere teknikker for stressmestring:

– Dyp pust hjelper meg også. Jeg kan fokusere på noe og telle ned 21 åndedrag. Mister jeg fokuset ved 18, begynner jeg på nytt.

Jeg har også vært på flere stillhetsretreater med buddhistisk tilnærming. Der har jeg lært mange metoder og strategier knyttet til meditasjon og bevisst nærvær.

Det handler også om å bryte mønsteret ved å gjøre noe annet. Jeg ser litt på hjernen som en datamaskin. Hvis den er veldig opptatt med å ha angst eller være bekymret, prøver jeg å bryte inn ved å gjøre noe konkret.

Psykologen min har for eksempel sagt: «Å vaske opp er kjempebra, Frida – for hånd, altså.»

Når man vasker opp, kjenner man lukten av oppvaskmiddelet, vannet mot hendene, varmt og kaldt. Man lytter til lyden av springen og porselenet som klirrer.

Man aktiverer flere sanser. Gjør man noe fokusert og bevisst, kan det bli ganske interessant. For meg handler det om å flytte bevisstheten frem når jeg har det vanskelig og registrere: Nå skjer dette. Bryt mønsteret, gjør noe annet.

Da Frida begynte å løpe før operasjonen, endret forholdet hennes til trening seg grunnleggende. Hun hadde alltid forstått at trening var bra, men først da bevegelse ble knyttet til overlevelse, forsto hun kraften i det fullt ut.

Treningen ble også en måte å endre bildet av seg selv på. Det hun tidligere trodde var umulig, viste seg å være mulig.

Du begynte å løpe før operasjonen etter at legen understreket viktigheten av bevegelse. Hvordan endret det synet ditt på trening, og hva betyr trening for deg i dag?

– Det forandret alt. Jeg hadde alltid forstått at trening var bra, men ikke på det nivået jeg forstår det i dag.

Fremfor alt endret det bildet jeg hadde av meg selv. Jeg hadde sagt at jeg ikke kunne. Jeg hadde vært i konflikt med daværende kjæreste om at «det går ikke» og «du forstår ikke, det gjør vondt i lungene». Dette var mentale sperrer som hadde blitt til sannheter.

Plutselig ble jeg tvunget til noe og kjempet for å overleve, og da gikk det kjempebra. Da fløy jeg gjennom de fem kilometerne på 26 minutter første gang jeg skulle løpe en femkilometer. Jeg som aldri trodde det ville være mulig. Da visste jeg at selvfølgelig går det.

– I dag betyr trening alt.

Det finnes mennesker som trener betydelig mer enn meg, men for meg er det først og fremst et fristed.

Det er mitt lille hemmelige rom der jeg kan samle krefter, bygge meg sterk og kjenne håp og tro på meg selv, kroppen og fremtiden.

Jeg liker også miljøer der mennesker trener. Treningssentre, idrettshaller og steder der folk tar vare på seg selv, bruker kroppen sin, presser seg litt, tror på seg selv, sprenger grenser og streber fremover.

Hvilken type trening liker du best?

– Løping, styrketrening og litt boksing. Det var mer boksing for noen måneder siden, men jeg kommer tilbake til det.

Hva er ditt beste råd til noen som ønsker å begynne å trene etter en periode med stress, sykdom eller lav energi?

– Senk terskelen så mye at det blir umulig å mislykkes. Jeg er veldig glad i boken Atomic Habits av James Clear. Den har hjulpet meg enormt.

Det handler om å finne startknappen og gjøre det enkelt. Hvis man ønsker å begynne å lese, kan målet være én side hver morgen, knyttet til en vane man allerede har.

Det samme gjelder trening. Gjør det så enkelt at det ikke finnes noen motstand. Så snart motstanden blir for stor, er risikoen stor for at vi lar være.

Jeg liker også å sette en intensjon for dagen. Hvem vil jeg være i dag? Det handler om å se muligheter fremfor hindringer. Selv når noe er vanskelig, kan man prøve å se potensialet i det. Det gjelder både trening, jobb og livet generelt.

Det finnes så mange tankesett og metoder å utforske som kan gjøre livet rikt, spennende og meningsfylt. La deg inspirere av mennesker og ideer som gir deg energi.

For Frida handler ernæring ikke om kalorier eller prestasjon. Det handler om drivstoff, energi og å gi kroppen best mulige forutsetninger.

Hun beskriver antiinflammatorisk kosthold som enkelt i utgangspunktet: ren mat, få ingredienser og fokus på det kroppen faktisk kan bruke.

Hvordan forklarer du antiinflammatorisk kosthold?

– Jeg forklarer det gjerne enkelt. For meg handler det om rene matvarer, helst slike som består av én ingrediens.

Det kan være kjøtt, fjærkre, fisk, egg, grønnsaker, nøtter, olivenolje og omega-3. Også matvarer som gurkemeie, ingefær og hvitløk.

Jeg snakker ikke om kalorier som helsecoach. For meg er mat drivstoff for kroppen. Jeg pleier å sammenligne det med å fylle premiumdrivstoff på en Ferrari, i stedet for å behandle kroppen som en skranglete Opel.

Jeg er ganske nerdete når det gjelder å optimalisere kroppen, men når man begynner å kjenne forskjellen på hvordan man har det, blir det også morsomt.

Hva er forskjellen mellom antiinflammatorisk kosthold og ketogent kosthold?

– Et ketogent kosthold er mer spesifikt. Hvis du ser på tallerkenen, bør en svært stor del av energiinntaket komme fra fett, helst 75 til 80 prosent eller mer. Det kan være avokado, olivenolje, paranøtter, animalsk fett, en god entrecôte eller kylling med skinn.

Antiinflammatorisk kosthold er bredere. Det handler ikke bare om fett, men mer om å støtte kroppen med ren mat, ingredienser og næringsstoffer som kan bidra til å redusere inflammasjon og styrke helsen.

I coachingen sin foretrekker Frida å jobbe med klienter over minst tre måneder. De første ukene beskriver hun som krevende, men også viktige. Det er da kroppen og hjernen omstiller seg, og klienten trenger støtte, struktur og oppmuntring.

For Frida handler coaching ikke bare om å gi råd. Det handler om å være tett på, hjelpe klienten med å se fallgruver og bygge tro på at endring er mulig.

Hvordan ser et coachingopplegg med deg ut?

– Jeg foretrekker å jobbe med klienter i minst tre måneder. De første fire ukene må man regne med at det kan være ganske tøft. Da handler mye om kosthold, å redusere inflammasjon og å omstille kroppen.

Jeg coacher først og fremst innen kosthold, selv om trening også er en del av opplegget. Jeg er utdannet personlig trener, men i starten trenger mange først og fremst å fokusere på gåturer og kanskje to styrkeøkter i uken.

Opplegget består ofte av innsjekkinger én gang i uken, fysisk eller digitalt, og kontakt via WhatsApp mellom møtene. Det blir mye tips, råd, samtaler og heiarop.

Frida Gylners reise viser hvor tett kroppen og det mentale henger sammen. Etter diagnosen måtte hun bygge opp kroppen sin på nytt, men også en ny identitet, et nytt mindset og et nytt syn på livet.

I dag bruker hun erfaringene sine til å hjelpe andre med å forstå kroppen, skape bærekraftige vaner og finne tilbake til kraften i trening, kosthold og restitusjon. Ikke for å prestere mer for enhver pris, men for å bygge en helse som varer over tid.